Økning i lundebestanden på Anda

Den årlige kartleggingen av lunde på Anda viste at bestanden har hatt en liten økning i hekkende par forhold til i fjor, fra i underkant av 15000 til mer enn 16500 par. Antall hekkefugler svinger naturlig litt, men dette er likevel gode tall for Anda. Dette betyr jo egentlig ikke at det plutselig er flere lunder enn det var i fjor, men mer at 3000 flere fugl bestemte seg for å besøke hekkeplassen og kanskje investere tid og krefter på å produsere et avkom dette året.  

 

 

Det sitter store mengder lunde på bergknausene på Anda

 

Det som er det fine med Anda er at lundene ofte greier å få frem unger her. I dette området har fuglene to matfat å forsyne seg av, de kan enten finne tobis inne i de grunne fjordene like øst for oss, eller de kan mate ungene med larver fra norsk vårgytende sild som kommer drivende med kyststrømmen på vei til Barentshavet.

 

 

Lunde med et lass tobis til reirungen.

Vi vet i grunnen ganske lite om tobisforekomstene i dette området, men vi vet at dette er en veldig viktig matkilde både for lundene og krykkjene på Anda. Den lokale bestanden av tobis så nært lundekolonien er ganske sikkert en av årsakene til at lundene på Anda ser ut til å greie seg bedre enn de gjør på mange andre lokaliteter. Det at lundene kommer inn med tobis akkurat nå kan bety at det ikke er mye sildelarver å finne foreløpig, men det kan nok komme senere. I mellomtiden beiter lunden på tobisen, og om dette går bra eller ikke for lunden kommer an på mange ting, som hvor stor bestanden av tobis i passende størrelse er. Fra andre steder vet man at det er store naturlige variasjoner i mengden tobislarver. I tillegg beiter andre arter, som for eksempel makrell, også på både sild og tobis, og konkurrerer med lundene i det samme matfatet.

 

Dette er tobis. Den store var det en noe optimistisk lunde som kom inn med rett etter at klekkingen hadde begynt. Det er nok ingen måte en nyklekket unge kunne blitt matet med denne fisken. Den lille tobisen rett under, derimot, er mer den riktige størrelsen for en lundeunge.

Akkurat nå er det nesten bare tobis lundene flyr inn med, og de har med seg mye fisk inn. Og ungene er foreløpig runde og tykke og gode. 

Besøk fra Tromsø


Forskningsskipet "Johan Ruud" ankommer Anda og blir møtt av en gruppe spekkhoggere.


Det er ferdselsforbud her i naturreservatet, så vi får ikke så ofte besøk. Men vi har hatt besøk av studenter og kursledere fra universitetet i Tromsø som var på tokt med forskningsskipet "Johan Ruud". De har vært på Bleiksegga for å se på spermhval, på selkolonien ved Stø og så var de en hel dag her i sjøfuglkolonien på fantastiske Anda.

 

Tone Reiersen, forsker hos NINA, viser frem en lunde for studentene

 

Studentene fikk se litt av hvordan vi jobber på en feltstasjon; bla. hvordan vi fanger krykkje, måler og ringmerker dem. De fikk også være med og dissekere en lunde som ble funnet død på øya.


 

Tone med en ringvi (lomvi med hvit ring rundt øyet) 



Spekkhoggerne som jakter sel her ute viste seg frem for studentene på toppredator-kurset. :-)






 

 

Nå er klekkingen i full gang på Anda

Livet på Anda går sin vante gang. Vi er i full gang med feltarbeidet og sjøfuglene er i full gang med hekkingen.

Rundt oss er det hektisk aktivitet for å skaffe mat til de nye verdensborgerne. Krykkjene ser ut til å mate mye med tobis (sil) akkurat nå, og noen gir også ungene reker. 


Krykkjeunge på vei ut av egget, våt, hjelpeløs og helt avhengig av foreldrene for varme og mat. Denne ungen er en av de vi skal følge hver 5. dag i hele sommer for å overvåke veksten.

 



Slik ser krykkjeungene ut når de har tørket :-). De fleste ungene er grå, men i reiret til disse søsknene er det hvert år en brun og en grå unge.



Alke- Kurtise


Det hekker alke her på øya. Jeg var så heldig å komme over to alker som hadde en romantisk liten hyrdestund på berget foran krykkjekolonien. Disse alkene viste frem en langvarig, elegant og heftig kurtise, mens selve parringen var over på sekunder :-))

Alkene er lette å kjenne igjen fra de andre alkefuglene på den hvite stripen fra øyet til nebbet, og på tvers av nebbet. Alkene legger bare ett eneste egg, og de bygger ikke noe hyggelig reir hvor egget og senere ungen kan ha det godt og varmt, men legger bare egget sitt rett på berget. 




Det ble danset med stil og innlevelse... de tråkket rundt og rundt, rugget på seg, vrikket og flakset
 

Så fulgte noen runder med høytidelige hodebevegelser, fulgt av nebbfekting og mer dans.

Mer rituelle bevegelser, hvor tydeligvis ganske imponerende egenskaper vises frem for den utvalgte partneren :-))

Og til slutt litt alkenuss før..

2 sekunders parring med et par nysgjerrige lomvi som tilskurere. Den delen av seansen skjedde desverre så plutselig og var så fort overstått at jeg ikke rakk å ta bilder  :-)).

           

Alken her har lagt resultatet av den heftige kurtisen (egget) i en trang bergsprekk. Den har hekket i den samme bergsprekken her i flere år. Bildet av alkeungen er fra i fjor, egget som ligger der akkurat nå er ikke klekket enda. Men forhåpentligvis blir det unge der i år også <3



Gråmåker med gls-loggere


Sommerens feltarbeide på Anda er i full gang. 

Vi er med på et prosjekt som kalles "Seatrack". Man vet ganske mye om hva som påvirker sjøfuglene i hekketiden, men har ganske liten kunnskap om hvor de holder til om vinteren. Og nå skal vi prøve å finne ut mer om hvor de ulike artene drar, og hvilke veier de tar for å komme dit. Og da kan vi kanskje få en ny bit i puslespillet for å forstå hvilke miljøfaktorer som påvirker overlevelsen,og bestandsutviklingen.

For å få til dette skal vis sette gls-loggere på mange arter. Her på Anda skal vi sette loggere på gråmåke, lunde og krykkje. Gls-loggerne, eller lysloggere som de også kalles, hjelper oss til å finne breddegraden og lengdegrad ved å registrere klokkeslett og lysmengde, og døgnlengde .

Det er tidsforskjellen som hjelper oss. Når fuglene er lengre vestover blir det morgen senere, har de dratt østover blir det morgen tidligere enn her. Og hvor langt nordover eller sørover de oppholder seg kan man se på på daglengden. Alt som registreres i de to årene loggeren sitter på, bearbeides ved hjelp av dataprogram, og ut kommer rett og slett fuglens reiserute. 

 


Lys-loggeren er ganske liten, og festes med strips til en ring på foten til fuglen (i dette tilfellet en gråmåke). For sikkerhets skyld limes loggeren fast til ringen med superlim.

 

FANGSTEN

Det tar mye tid å fange gråmåker, og derfor har vi fått forstrekninger her ute; Tore og Mari kom for å jobbe med gråmåkefangsten på øya.  For å få satt på loggerne må vi først fange fuglene (og det kan være ganske tidkrevende, og lettere sagt enn gjort). Vi har lagd 4 bur av netting, med falldører, og disse settes over et måkereir med egg i.




Tore har satt en av fellene over et reir. Når fuglen legger seg på reiret løses døren ut og fuglen er fanget. Måkeeggene er skiftet ut med falske egg slik at vi ikke risikerer at eggene blir ødelagt hvis fuglen blir redd når fellen klapper igjen bak den. Fuglene ser ikke ut til å merke noen forskjell mellom egne og falske egg.

 

Tore og Mari sitter på god avstand fra fellene og venter tålmodige på at en godtroende gråmåke skal gå inn i buret og legge ned seg for å ruge på de kunstige eggene. 

 

Den første gråmåken er i boks :-) Gråmåkene her har veid mellom 900 og 1200 gram, og har kraftige nebb. Men Tore har gjort dette mange ganger før, og vet hvordan man skal håndtere dem slik at både folk og fugl har det bra.



En liten gls-logger blir festet til plastringen med strips, og limt med superlim. Fuglen er tullet inn i en bomulls-pose slik at den holdes rolig, og ikke blir så stresset.


Fuglen måles og veies, og det tas en blodprøve slik at vi får bestemt kjønnet. Denne gråmåken ser ikke så blid ut, men var mye roligere enn vi hadde ventet.

       

Og når alt er gjort slippes fuglen fri,og eggene legges tilbake i reiret. 

 

Gråmåkereir. De legger 1-3 store (og noen mener velsmakende) egg :-))

 

 

 


 

Mai på Anda fyr

Endelig er det vår og vi er tilbake på Anda fyr på årets første tur, for å telle fugler og gjøre alt klart til sommersesongen.

Krykkjene var på plass og dannet en skrålende - og strålende - velkomstkomite for oss da vi kom til øya :-))

 

Etter at feltsesongen var ferdig i fjor kom folk fra kystverket ut til Anda og malte hele fyret, og satte opp ei ny lita bygning ved siden av. Dette huset rommer ny dieseltank til aggregatet som gir oss strøm når vi er her oppe; den gamle tanken var nok ikke helt etter tidens krav. Det har også blitt satt opp solcellepanel på sørveggen der, og vindmølla som sto på haugen der tidligere er fjernet. I fjor pusset de også fyrhuset opp innvendig, og resultatet er en fantastisk fin feltstasjon for oss.

 

               

Dette gikk vi å la oss til i går kveld .....                                                                                             

                              

                             ...og dette er synet som møtte oss da vi sto opp.

 

 

Da vi våknet  idag var det tett snøfokk her ute. Og det fortsatte å blåse, hagle og snø utover dagen. Vi har heldigvis mye varme klær her - men det blir fort kaldt når man skal sitte i ro ute i mange timer.

Rakel teller krykkjereir - det har vært en hustrig dag.

 

I dag har vi vært ute for å telle krykkjereirene på øya. For å se utviklingen i antall hekkefugl har vi delt inn hekkeplassene i mange felt, og det vi teller er ikke antall fugler vi kan se, men alle reir som ser ut til å være okkuperte av et par. På den måten kan vi sammenligne hvor mange som vil prøve seg på hekking fra år til år. Og vi kan se hvor mange som gir opp hekkingen, sist men ikke minst; til slutt teller vi hvor mange unger som har vokst opp i disse reirene.

Det er artig å se på hvordan parene oppfører seg nå - ingen av krykkjene har begynt å legge egg enda. Men de fleste har det travelt med å hente reirmateriell som de legger fra seg på den utvalgte plassen, og så står de der og tråkker og tråkker i reiret. I dag jobbet mange forgjeves - vinden blåste av med det meste som ble lagt ned, men det affiserte dem ikke i det hele tatt, de tråkket rundt likevel:-))



             

   Rakel har funnet resten av en lunde                                                                          


Overalt der vi går ligger det fjær og bein fra mange forskjellige arter fugl og fisk; rester fra måltidene til måker og havørn. Da vi kom hit fløy det opp 10 havørn fra øya. Og det er rikelig med gråmåke og svartbak her, som skal lade opp til hekkesesongen. Så litt svinn i rekkene er det nok blandt de fleste artene som holder til her.


 

Om lundeunger som ikke vokser særlig mye.

Søndag var det en kald og grå dag. Vi hadde reirsjekk på kontrollreirene for lunde. Det var såpeglatt ute i lundekolonien, og regnbyger og gjennomtrengende vind. Allerede etter tre reir begynte vi å se frem til å komme inn i varmen igjen!

Lundene er en rødlistet art, og det er viktig å følge med i hvordan hekkesesongen går! På Røst har det gått dårlig med hekkingen for syvende år på rad.

http://www.nrk.no/nordland/ond-sirkel-for-lundefuglen-1.11142740

Her på Anda har det vært bedre forhold for lundene enn på Røst. Men for sju dager siden, da vi hadde lunde-reirsjekk og veide ungene, ble vi litt urolige da vi så at noen unger ikke hadde lagt på seg, og noen hadde til og med gått ned i vekt.

 En fin liten tass, som desverre har gått ned i vekt siden forrige veiing. Denne har fjær på magen, men ikke på resten av kroppen, og vingefjærene er fremdeles bare så vidt lengre enn fjærhylsene. Det blir spennende å se hvordan det går med den!

 

Etter den siste reirsjekken nå nettopp har vi fått bekreftet at det ikke er noen særlig vektøkninger å se hos lundeungene her på Anda de siste fem dagene heller. Gjennomsnittsvekten på de 36 vi veier i sommer var 172 gram denne perioden, og da er ikke den minste, nyklekkede ungen tatt med. En av ungene var død, 11 hadde samme eller lavere vekt sammenlignet med forrige reirsjekk, og 8 hadde lagt på seg mindre enn 5 gram siden sist.

 

Lunde på vei inn med mat. Denne har med seg mye tobis til en sulten unge som venter i reirgangen.

 

Lundeunger blir foret med bare fisk, og de har vanligvis ei relativt jevn vektøkning hvis det finnes nok mat til dem. Men så, den siste perioden før de forlater reiret, flater vektkurven ut, og de går til og med litt ned i vekt. Noen av lundene våre er over 250 gram nå, og selv om det ikke er særlig mye har de kanskje nådd den vekten de skal ha når de flyr ut. Men andre unger er ikke store nok enda til å forlate den trygge hulen.

 

Det er mye lunde på vingene over Anda, og vi ser alltid noen med mat. Men det er 15.000 par som hekker her, og det er umulig å vite hvordan det går bare ved å se på dem. Så derfor veier vi endel av ungene hver 5. dag.



 

Et av eggene som vi trodde var kaldt og dødt har nå blitt klekket, og en splitter ny liten tass har dukket opp i reirgangen.

 

I går, da vi fanget voksne fugler i nett, var det flere som hadde seg seg fine, store sild til ungene! Så kanskje lykken har snudd for dem, og de går gode dager i møte :-)) Det bli spennende å se hva som har skjedd når vi kommer tilbake for å veie disse ungene igjen!

 

 

Plutselig er noen lunderbegynt å komme inn med sild. Og dette er kraftkost for lundeungene!

 

 

Sesongen er nesten over, og fuglene drar snart.Vi rydder ute, og gjør oss klar til å dra hjem, vi også. 

Anda er blitt RAMSAR-område!!

Norge har fått tolv nye Ramsar-områder, og Anda er ett av dem! Hipp, hipp...



Anda naturreservat, sett fra en litt uvanlig vinkel.

RAMSAR-konvensjen er en internasjonal avtale om våtmarker, og landene som skriver under forplikter seg til vern av de våtmarksområdene som har størst nasjonal og internasjonal betydning. Landene som har underskrevet denne konvensjonen har tatt på seg et spesielt ansvar, ikke bare for bevaring av områdene men like mye for å fremme en bærekraftig bruk av de utvalgte arealene. 168 land har underskrevet denne konvensjonen, deriblandt Norge.



Feststemning på storsteinen etter at den nye statusen for Anda ble kjent :-))

 

Anda er jo ikke akkurat det man først tenker på som våtmarksområde, men definisjonen av våtmarker som man bruker her er veldig vid, den innbefatter også både fuglefjell og grunne havområder som er viktige for sjøfuglene våre.

Og i Nordland er det ikke bare Anda, men også Grunnfjorden, Risøysundet og Laukvikøyene blitt Ramsar-områder i år.

Denne nye statusen gjør ikke at det blir strengere vern, eller nye regler. Dette er områder som allerede ER vernet. At de er kommet på Ramsar-listen fører bare til at områdene blir mer kjente internasjonalt. Det gjør nok også at stedene får litt høyere anseelse, og kanskje man prøver å forvalte dem på en ekstra god måte siden mange flere øyne følger med på hva som skjer i disse spesielt verdifulle områdene. 

 

 

De røde prikkene er Ramsar-områder i Norge. Deriblandt er både Runde,Horsvær, Lovunda og mange andre unike områder, Anda er i fint selskap!

 

Det heter RAMSAR-konvensjonen rett og slett fordi avtalen ble underskrevet i Ramsar i Irak. Og Yr kan melde at været i Ramsar er langt å foretrekke fremfor været her på Anda akkurat i dag.

Været i Ramsar (Iran) 

kl 13?19 Lettskyet 26° 0 mm Lett bris, 5 m/s fra nordvestLett bris, 5 m/s fra nordvest

 Været på Anda (Norge)

kl 12?18 Regn 10° 0,2 ? 1,9 mm Frisk bris, 9 m/s fra nordvestFrisk bris, 9 m/s fra nordvest



Byen Ramsar i Irak - det som tidligere var Persia!

Ramsar har forøvrig det høyeste nivået av naturlig bakgrunns-stråling registrert noe sted i verden. Det kommer av de varme kildene i området, og leiren derfra som husene er bygget av. Ramsar er en populær badeby men med tanke på strålingen vil man kanskje ikke oppholde seg der så alt for lenge om gangen...  Til tross for det har det levd og trivdes folk her i uminnelige tider.

Spekkhogger!!!

Havet rundt oss nesten kokte av spekkhogger og fisk! Vi hadde vært på fastlandet og proviantert og var på vei tilbake. Da båten nærmet seg Anda så vi en sky av måker vest for øya, og gikk ut for å se om det kanskje kunne være vågehval eller kaskelott (spermhval). Men det var det ikke. Det var spekkhoggere (Orcinus orca), også kalt staurkval. Og vi var plutselig midt i flokken, midt i matfatet!  


En stor hann.  Hannen kjan gjenkjennes på den høye, skarpe ryggfinnen.

Det er ikke lett for spekkhoggerne å beite på en sildestim i fin form som er samlet på dypt vann. Så gruppen samarbeider om å presse silda opp til overflaten. Vi kunne se boblene som steg opp fra dypet. Og så dukket de store spekkhoggerne opp,og slo halen kraftig i vannet, gang etter gang. Trrykkbølgen som skapes forplanter seg i vannet og forvirrer eller svimeslår silda slik at den blir lett å beite på.

Gråmåkene og svartbakene var helt ville, og stupte ned for å få tak i det som spekkhoggerne drev opp til overflaten.

  

   

 Spekkhoggerne svømte innover gang etter gang og slo kraftig med halene, for å svimeslå eller i det minste forvirre fisken. 



 

..og så var det bare å meske seg med godsakene..

En diger hann kom svømmende mot oss, og gikk rett under båten.




Denne silda svømte i panikk fra spekkhoggeren og i et forsøk på å unslippe hoppet den opp og havnet i båten vår. For det var dette som sto på menyen deres idag; stor, feit sild.




Spekkhoggerne er verdens største delfin!

Den minste i gruppen, en unge som kanskje fremdeles dier moren.


Ungen har fått konkurranse i matfatet fra måkene, som ikke så ut til å ha mye respekt for den.

Handyrene kan bli 9-10 meter lange og veie 6 tonn, mens hunnene er noe mindre og har kortere, rundere ryggfinner. Til gjengjeld lever hunnene mye lengre :-))


En av hunnene i gruppen bryter overflaten etter å ha fylt magen med havets sølv.

Spekkhoggerne er sosiale og intelligente dyr som lever i store familiegrupper, der det vanligvis er en stor hann og flere hunner. I tillegg er det unge dyr (også hanner) og unger i en slik flokk. 




Tre fra gruppen


  

Om det som kravler og kryr på Anda

Overalt rundt oss kravler og kryper insekter. Denne øya er smekkfull av små skapninger som utnytter de alle ressursene disse fantastiske omgivelsene har å by på, og de er godt tilpasset det barske miljøet her ute på fyret! 

Den mest iøynefallende billen her er åtselgraveren. Den har god luktesans og dukker raskt opp når det ligger noe dødt her, som en lundeunge. Men ikke for å spise åtselet, som man skulle tro. Åtselgraveren vil grave ned den døde fugleungen for å få ha den i fred for andre insekter. Og så vil den legge egg der, og når larvene klekkes vil moren mate dem med kjøtt så de blir like store og fine som hun selv!


Åtselgraveren er lett å kjenne igjen, en vakker bille med brede orange felter over ryggen.



Det er også nok av løpebiller her. Mange av dem lever i de mørke reirgangene til lundene, og vi får nærkontakt med dem når vi stikker armen inn i lundegangen for å hente ut ungene. Det finnes mange ulike arter, de fleste er predatorer og lever av åtsler, insekter, meitemark og sånt. Og selv er de mat for småfuglene som hekker her på øya om sommeren. 

 

 
En av de mange løpebillene som kravler rundt overalt.



Hvis man går opp til fyret, og løfter på en stein eller en planke, eller titter ned i en lundegang, da er man nesten garantert å treffe på snutebiller. De er plante-etere, og også helt harmløse - ingen av oss er ihvertfall blitt angrepet av dem enda :-)) 

 

Edderkoppdyr har vi masse av her på øya! Forskjellen på en edderkopp og ei vevkjerring er at edderkoppen har bakkropp og hode, mens ei vevkjerring ser ut som ei lilta kule med føtter på. Både edderkopper og vevkjerringer har åtte føtter, men vevkjerringa har ikke gift, og spinner ikke nett. Så det er ingen grunn til å hyle om en av disse søte og ufarlige krypene kommer på besøk.

    

Vevkjerring som kryper opp på armen min.

Søskenbarnet til vevkjerringa, flåtten, er langt mer utrivelig. Den tilhører middene, og de vi har her er av typen fugleflått. De sitter øverst på gressstråene her og venter på at en fugl - eller vi - skal komme forbi. Den ser ut til å trives spesielt godt i det lange tette gresset ved siden av fyret der vi pleier å sitte når vi har oppe nett for å fange lunde :-))



Flått på leting etter tynn hud hvor den kan suge blod

 

Fluer er det nok av her. Det finnes ca. 3000 arter bare i Norge. Her på Anda har vi både store og små fluer, svarte fluer, og metallic grønne og blå. De er ufordragelige, men gjør en stor jobb som renholdsarbeidere her på øya. Det er ikke få skrotter fluelarvene fjerner i løpet av sommeren. Visste du at fluene ikke smaker med munnen, men med bena? Den har smakscellene plassert på en litt annen måte enn oss; rundt på kroppen. Den kan smake bare to forskjellige smaker; søtt og bittert!


En representant for fluene som summer rundt oss både inne og ute.

Andre insekter man legger godt merke til er skumsikadene, på grunn av alt skummet som på plantene. Det er nymfene (før de blir voksne) som produserer dette skummet der de sitter for å beskytte seg mot verden. Sikadene biter ikke, de har sugesnabel og lever  av plantesaft.


Liten skumsikade, spyttet produseres i bakparten og når det kommer ut blir det bobler!

 
Det flagrer hvitvinger lavt over gresset rundt på Anda, mest i den lune dalen mot sør. Det er raps-sommerfugler, den eneste sommerfuglarten vi har sett her. Man kan kjenne dem fra de andre hvitvingene på at de har grønne vener på undersiden av bakvingene.


Hvit-vinger pynter opp på enga nedenfor fyret.


Om ødelagte reir og en onsdag uten båt

Vi har hatt reirsjekk på krykkjereirene idag, og det var spennende å se hvordan det hadde gått med dem etter ruskeværet de siste dagene. Mange av kontrollreirene våre ligger ganske lavt, siden vi er nødt til å få tak i ungene med hånda uten å risikere livet.

Vi hadde i utgangspunktet 54 kontrollreir. Og 7 av disse reirene hadde allerede mislyktes, eller blitt predatert. Og så mistet vi 20 reir til i uværet. Det betyr av antallet kontrollreir nå er halvert.    

 

Dette er restene av kontrollreir 38, hele reiret med unger er vasket på sjøen



Denne fuglen fløy opp fra reir 46 da jeg kom, et reir hvor fuglen tidligere ikke flyttet seg når jeg hentet ungene (filmsnutt på bloggen). Den har mistet hele reiret og to unger.

 

Men dette høye tapstallet er ikke representativt for hele kolonien. Siden de fleste krykkjene bygger reirene sine høyere, og gjerne på bredere avsatser ser det ut at de har berget seg mye bedre, til tross for at noen reir har falt ned på grunn av regn og vind. Og for alle disse andre krykkjene går livet sin vante gang med kjekling, mating og ungestyr.



Denne ungen tigger mat hos en av foreldrene. Den er ganske stor og har allerede begynt å få fjærdrakt istedet for dun.



Vi har et nytt hjelpemiddel i reirsjekken i år. På vei fra Myre stakk vi innom bruktbutikken, og der sikret vi oss en flott håv. Og den bruker vi til å snappe unger fra reirene. Noen steder er reiret ytterst på en klippekant, og vi vil ikke at de største ungene skal falle eller hoppe ut av reiret når vi skal ha tak i dem. DET har heldigvis ikke skjedd enda, og fra idag er det slutt på den bekymringen :-)) 

Det nye redskapet ser ut til å virke utmerket og de krigerske ungene bryr seg ikke om håven i det hele tatt når den kommer svingende ned! Og den gjør også jobben min litt mindre risikabel!

Fornøyd etter en vellykket første runde med håvfangst av krykkjeunger!



Bølgene har lagt seg etter ruskeværet det er igjen mulig å komme til Anda med båt. Så Kyrre kom ut hit fra Stø, og hjalp oss med å snu den havarerte båten vår. Så ble den tauet inn til fastlandet, og det var det.




Den tidligere så praktiske båten vår, på slep inn til fastlandet.



Når man ikke har båt, da kommer man seg ikke så veldig mye rundt hvis man bor på ei lita øy. Og jammen blåste det opp igjen. Da er det ekstra begrenset hva vi kan ta oss til. Så vi fant en lun plass, og satte opp lundenett for å stjele litt av maten som lundene kom inn til ungene med.

Vi har opprettet ringmerkings-stasjon bak noen gamle murer som gir ly for vinden til dem som jobber der. Vegard, Rakel og Chris har hendene fulle ei stund.

Rakel har utviklet sin egen teknikk for å ha kontroll på lundene, og har fått godt tak på en sinnatagg fra nabolaget.

Det ble noen lunder i garnet, men det blåste mye at de som kom inn med mat kunne se nettet og unngikk å bli fanget.. så de eneste lundene vi fanget var dem som kom fra reirhulene og ble blendet av lyset! Siden vi ville ha diettprøver fra dem var det ikke særlig interessant...  det ble mer og mer blåst så vi gav opp og plukket ned nettet igjen.




Chris tar ned lundenettene, og legger dem i ei plastveske til neste gang de skal opp - og forhåpentligvis gi større utbytte enn idag!!




 

Om havari og mislykket hekking

Båten vår forliste i uværet i natt, den ligger opp ned i bukta og motoren er ikke å se. Den var festet med wire til akterspeilet, så vi håper at den henger der fremdeles. 

Denne båten - Zodiaken - er viktig for oss. Det er en gummibåt som er forsterket fremme og på sidene, slik at den tåler å bli skubbet og slått mot berget. Det er ingen naturlig havn her, ofte litt ruskete forhold. Vi trenger denne båten for å komme frem og tilbake mellom selve Anda og "Kalven" (holmen ved siden av) hvor de fleste av krykkjene hekker. Og i går kveld var vi nede og så til den - det var meldt stiv kuling til natta, det blåste hardt og sjøen var temmelig grov. Men båten så ut til å klare seg bra. Regnet pisket som hagl, og jeg tenkte at vinden allerede måtte ha nådd full styrke. Så feil kan man ta.

Det ulte skikkelig rundt veggene her senere på kvelden, og det ble tydelig at vi hadde mer vind i vente utover natten. Rakel, som sover øverst i fyrtårnet, sa at hele fyret ristet i vindkastene.


Der nede - ihvor jeg har tegnet en gul sirkel - kan man se hvordan Zodiaken vår i går kveld. Da var det kraftige bølger som slo inn over øya, men båten greide seg bra. Jeg tok bilde fordi jeg syntes at det var imponerende bølger..

 

Som yr så treffende sier det om været som var:

Tidsp.VærTemperaturVind
MåltMaksMin           Middel                        Kraftigste vindkast
søndagkl 21 - 7,8° 7,8° 7,2° - Liten kuling, 12,4 m/s fra sør-sørvestLiten kuling, 12,4 m/s fra sør-sørvest 27,1 m/s -
søndagkl 22 - 6,9° 7,8° 6,8° - Liten kuling, 11,7 m/s fra sørvestLiten kuling, 11,7 m/s fra sørvest 24,7 m/s -
søndagkl 23 - 7,0° 7,0° 6,7° - Stiv kuling, 16,0 m/s fra vest-sørvestStiv kuling, 16,0 m/s fra vest-sørvest 23,4 m/s

 

Og da vi kom ned til båtplassen i dag for å se hvordan det hadde gått, viste det seg at ikke alt var som helt det skulle. Det har vært uvanlig store bølger i natt. De krykkjereirene som var bygd på de mest utsatte stedene var blitt skylt på sjøen, med egg, unger og alt. De tok en sjanse da de la reirene sitt der, hekkefuglene - kanskje er de uerfarne hekkere, som ikke har greid å finne en bedre plass i kolonien. Eller kanskje de har fått frem unger der før, i år med gode forhold, og ville vende tilbake til samme reir som før...

Og båten vår - "Moby Dick" - den var altså havarert.




Krykkjene på utsida av knatten her har fått reir og unger vasket på sjøen i natt. Her hadde også toppskarven reir med egg. Alt er borte..

.
Og dette er synet som møtte meg i dag da vinden hadde løyet og jeg gikk ned for å se til båten



..og den skarpøyde vil se at det ikke lenger ligger noen båt der, den som skulle ha ligget rett ovenfor steinen nederst i bildet... :-(((

  

 
Det kokte i bukta, det er voldsomme krefter som har vært løs.

 

Vi har hatt det varmt og trygt innomhus på fyret i natt mens været har herjet! Men det blir spennende å se hvordan det har gått med hekkefuglene her. Lundene har det nok gått greit med, de har ungene trygt i jordhuler. Men mange av krykkjereirene som lå nærmest vannet kan ha blitt skylt på sjøen. Det samme gjelder nok noen av skarvreirene. I morgen er det meldt kraftig regn, men mye mindre vind. Så da skal vi ta en skikkelig runde her på øya og se hvordan det står til.

Og forhåpentligvis blir det mindere bølger, slik at det kan komme båt fra land for å hjelpe oss med å få berget iland Zodiaken.

Om stiv kuling og inneliv

I dag er det råkafokk på Anda. Det har stort sett vært finvær hele tiden mens vi har vært her (til og med så varmt at noen av oss har klagd). Og vi som har blitt vant til solrike dager og hadde høye forventninger til fortsatt finvær og snarlig moltehøst, vi må visst innstille oss på litt andre forhold igjen. Det vart kaldt og mye vind i hele fjor sommer, så vi er godt oppsatt med stilongser og oljehyr, og idag fikk vi jammen bruk for det igjen. 


"Moby Dick" (i den gule sirkelen) sliter i fortøyningene idag


Jeg ville gjerne dra til den andre siden av øya for å ringmerke krykkjer og få matprøver fra dem i dag, men da måtte vi ha brukt gummibåten vår, fine nøtteskallet "Moby Dick". Og det var allerede tidlig idag så store bølger i bukta at det ikke virket verken trygt eller forlokkende. Og det var meldt økende vind utover dagen - vi ville nok ha kommet oss nok kanskje over til den andre siden, men det å komme seg tilbake hadde nok blitt en større utfordring. Selv om det er fint å være der borte på Kalven vil vi nødig tilbringe natta der, så vi holdt oss hjemme.

 

I dag, søndag 07.07.2013
TidVarselTemp.NedbørVind
kl 14?18 Regn 13° 0,3 ? 3,6 mm Liten kuling, 13 m/s fra sør-sørvestLiten kuling, 13 m/s fra sør-sørvest
kl 18?24 Regn 14° 0 mm Stiv kuling, 15 m/s fra sør-sørvestStiv kuling, 16 m/s fra sørvest

 

Det har også vært for mye vind til at vi kunne sette opp nett for å fange lunde. Det har vært mye fugl ute idag, men de fleste sitter i le for vinden og sosialiserer. Lundene har tett og fin fjærdrakt og liker nok litt ruskevær. Innimellom har de flydd de opp i store grupper, men slike mengder fugl vil vi ikke ha i nettet på en gang så vi tar ikke sjansen på å sette det opp.

 


Lundene satt ute i store mengder tidligere idag, pratet og kjeklet og så ut til å sette stor pris på litt ruskevær

Det er ikke bare lundene som holder seg på bakken idag, lomvi og krykkje er heller ikke så mye å se i lufta.  Men alle røverne har vært på vingene idag. Tyvjoen suser rundt og ser etter bytte, men det er lite fugl å se som flyr med fisk - og lite å stjele. Ørn og stormåker har også hengt på vinden over øya hele dagen, men det har frisknet til og nå er de borte, de også. De eneste som ser ut til å virkelig trives her ikveld (bortsett fra oss) i skikkelig kuling er teisten, som ligger på vannet nede i bukta.


Lundene har også fått nok vind - de trykker seg ned mot bakken og klorer seg fast for ikke å bli blåse avgårde!

Siden det er lite å gjøre ute prøver vi å sysselsette oss inne med diverse gjøremål. Det er data som skal føres inn, brødbakst, klesvask, reparasjon av utstyr og mye annet å gjøre så det er ikke ett kjedelig minutt her ute. Og vi har brukt mye tid på måltidene (det er jo søndag). Med vinden som uler rundt fyret, nybakt brød på propanovn og et varmt og godt hus har vi det strålende.

Og ikveld har vi hatt kino-aften med pizza - vi så "The untouchables" :-) med fransk tale (Chris er fransk) og engelsk undertekst! Det var en fantastisk fin film, og en herlig avbrekk fra hverdagen (i likhet med været)!

Det er vått ute men i stua er det strålende klestørk


Chris legger inn data - han har ansvaret for krykkjene som har fått satt på GPS-loggere og lysloggere i år. 

Vegard er feltassistent her i år også, har med seg lesestoff hjemmefra i tilfelle lange dager

Flinke feltassistent Rakel baker "Anda cookies" - med valnøtter og sjokoladebiter; verdens beste, seigeste og sprøeste cookies :-))




Utsikt fra kjøkkenvinduet vårt i kveld.

Om lundeunger og modne multer

Nå går så det suser her ute! Lundene, som er den absolutt største bestanden her ute, har fått ut ungene. Vi har ventet på dette lenge, og i mange dager har vi sett at fuglene har flydd med mat. På forrige reirsjekk (for 5 dager siden) kjente vi at det var unger i endel av lundereirene. Men vi har ventet med å grave opp reirgangene - lundene er ganske følsomme fugler, og hvis de blir forstyrret for tidlig kan de sky reiret.


Lunde som flyr med mat; denne har fanget tobis til ungen sin. 

 

For å få tak i lundeungene graver vi ei luke, og prøver å lage et fint lokk slik at vi kan åpne det samme lokket hver gang vi skal måle og veie ungen. Og så er det å stikke handa inn i mørket og prøve å finne ungen som skjuler seg der inne. Hvis det er en voksen fugl i gangen er den slett ikke så glad for å få besøk, og det gir den gjerne uttrykk for. Den kan bite ganske kraftig hvis den får tak i en finger :-))

 


Her har vi lagd ei luke inn til en reirgang, med lokk som kan legges tilbake etter reirsjekken.



En amper voksenfugl venter på at vi skal legge ungen tilbake ned i reirgangen.

 




En etternøler på vei ut av egget. Det er fremdeles litt strev igjen for denne ungen før den er fri fra skallet. Eggene til lunden er lyse og nesten ensfargede, men dette her er brunfarget av torvjorda i reiret.

 


Lundeungen - sånn ser de ut akkurat nå; trillrunde små dunballer. 

 

Hvert par får bare en unge i året, og legger ned et stort arbeid i å skaffe næringsrik mat til avkommet. Det er rundt 15.000 par som hekker i hver sin reirgang her på Anda, og fra nå av skal vi hente ungene opp fra 50 av disse reirgangene og måle og veie dem for å se hvordan det står til med ungevekst og mattilgang.

 


Reirsjekk av en liten tass; her måles størrelsen på hodet.

 

 

Modne molter på Anda :-))

Det er nesten ikke til å tro... men vi har funnet modne molter på øya! Riktignok bare to bær, og de ble konsumert ganske kjapt. Men bakken nedover er full av moltekart, og vii trenger bare litt skikkelig sol og varme så blir det moltekrem til dessert her ute!! Selv om vi har sett stor kart, er det tidligere enn vi hadde ventet - og i fjor sommer var det fremdeles bare kart å se da vi dro herfra, 24.07.

 

Om besøk fra Tromsø, surrogat-skarv og en skadet sel

Igår og idag hadde vi besøk på Anda. Rob Barrett fra Tromsø Museum hadde med seg åtte studenter fra Universitetet i Tromsø. De deltok på et kurs om topp-predatorer og var på tokt med forskningsfartøyet "Johan Ruud". På turen var de innom flere naturreservater, og på Bleiksdjupet for å se etter hval. De hadde Stø og Anda som siste stopp på turen sin, hit kom de for å studere sjøfugl og sel. Da de kom var de så snille å ta med seg finværet hit igjen, så nå er vi solbrente alle mann.

 Forskningsskipet Johan Ruud. Folket har gått i lettbåten og er på tur inn. 



Første bølge med studenter, klare til å oppdage Anda



Man tenker jo vanligvis ikke på sjøfugl som en predator, langt mindre en topp-predator (det høres liksom mer ut som ulv og løver) men det er jo nettopp det sjøfuglene er. De er øverst i næringskjeden i havet, og er avhengige av at nivåene under dem er livskraftige for at de skal finne mat til seg selv og ungene.


Dette er en fremstilling av næringskjeden i Barentshavet, funnet på imr.no. Barentshavet er jo noe lenger nord, og artene er litt forskjellige, men prinsippene er de samme! Sjøfuglene er predatorer øverst i næringskjeden.



Det var et utrolig trivelig besøk der vi fikk vist frem det fantastiske fuglelivet som Anda har å by på. Til gjengjeld fikk vi spise storer mengder kjeks, snakke med interesserte studenter og vi fikk lære nye ting om sjøfugl fra kunnskapsrike Rob.  

                  
Rob Barrett med et svartbak-egg som holder på                 Klasserom i det fri
å klekkes     

Da vi var ute på Kalven (på østsiden av øya) fikk vi se et temmelig uvanlig syn: En skarv som ruget på lomvi-egg!! Skarvreiret ligger nederst på ei skrå hylle, og lomvien legger egg litt lenger opp på samme hylle. Eggene har trillet ned fra lomvihylla og rett ned i skarvreiret, og skarven, glad og fornøyd, ruger på dem. Det blir spennende å se hva som skjer når de klekkes! Hvis de i det hele tatt klekkes... Kommer skarven til å mate lomviungene? Lomvien mater ungene sine med hele fisk som den legger ned i gapet til ungen, mens toppskarven gulper opp halvfordøyet mat til sine unger ... vi skal jammen følge med på hvordan dette går!




Nederst foran stangen er et toppskarvreir, hvor skarvene ruger på lomvi-egg. Igår var det fire lomviegg der, idag bare tre. Lenger opp på hylla (til høyre) ses et lomvi-egg, som ligger rett på fjellet slik lomvi pleier å legge eggene, og ovenfor det et tomt toppskarv-reir. Øverst til venstre på bildet ligger et krykkje-reir.

 

I går hørte vi en sel som ropte, og senere på kvelden da vi var ute en tur med båten støtte vi på en sel som hadde krøpet opp på en stor stein. Den var skadet i underkjeven og på halsen, og hadde skader på bakparten. Siden det er spekkhoggere her som jakter på sel er det lett å tenke at selen har vært i klammeri med dem, men det kan også godt hende at den har vært i slosskamp med en annen sel. Dette er kraftfulle dyr og de kan påføre hverandre alvorlige skader hvis de går inn for det.

 

En tydelig medtatt steinkobbe ligger like ved båtplassen vår.

 

Vi så det samme dyret igjen idag, da lå den bare i vannet og fløt, den virket hjelpeløs og svømte bare med fremloffene. Det virker ikke som det står så veldig bra til med den, men det er vanskelig å vite noe sikkert uten å undersøke den. Og et vilt dyr som denne ville nok sette svært lite pris på en sjekk av skaden, så vi skal la den ifred og bare følge med hva som skjer.  

Selen sliter med å svømme, den har nesten ikke fremdrift og bakluffene er hevet hele tiden. 

 

Luftangrep i krykkjekolonien

video:gopr0047

 

Det hender at vi ikke er så veldig populære hos krykkjene, noen av dem kan bli skikkelig sinte bare vi kommer i nærheten av reiret. Men det er bare skinnangrep - selv om denne faktisk kom faretruende nær :-))) 

Reirsjekk i kontrollreir nummer 46

video:gopr0045


 Krykkjene er fantastiske fugler å jobbe med, de er smarte fugler og stort sett lette å ha med å gjøre. Men så utrolig lite nervøs som denne fuglen her er, det er mer sjelden. Håper at den kommer til å forsvare ungen hvis det kommer ravn eller måke for å ta dem!  

Om reirsjekk i krykkjekolonien, og om uteklær

 

I begynnelsen av feltsesongen velger vi ut 50 reir som vi skal kontrollere gjennom hele sommeren. Vi prøver å finne noen som vi kan komme lett til uten at vi forstyrrer de andre for mye. Og vi prøver å unngå steder der vi vet at det pleier å være mye predasjon.

Sommeren er oppdelt i 5-dagersperioder, og mange av de tingene vi driver på med gjør vi fast hver 5. dag. Reirsjekk av krykkjereir er en slik aktivitet, og idag var det igjen tid for kontroll av eggvekt og ungevekst i krykkjekolonien.

 

Nedi posen der er det en krykkjeunge, og de veies hver 5. dag slik at vi kan følge med om de vokser. Ofte gulper de opp maten de har spist, slik at vi får diettprøver og kan se hva det er de lever av. Hittil i år kan vi se at de har spist bittesmå rognkjeks, reker, makk og biller, men aller mest fisk.(Foto: Rakel J. Alvestad)

Vi måler lengden på tars - den nederste delen av foten til fuglen, den som ser ut som leggen. Hos mennesker tilsvarer det de beina i foten som er nedenfor ankelen, bare at disse er omdannet til et langt bein hos fuglene. (Foto: Rakel J. Alvestad) 

Lengden på hode + nebb måles også hver 5. dag. Krykkjeungene vokser utrolig fort, og om noen uker er denne søte lille tassen langt mindre pen, og mye mer kranglete enn den er nå. (Foto: Rakel J. Alvestad)

 


Noen av krykkjene som ligger på egg og unger flytter seg ikke av reiret før de må, og vender tilbake så snart hånda er borte. Men andre er mer sky og venter til vi er et stykke unna før de er på plass på reiret. (Foto: Magdalene)   

Desverre kom regnet og litt av vinden tilbake, og vi måtte avbryte reirsjekken for idag. Noen av de voksne fuglene var i luften hele tiden så lenge vi var i nærheten, og ungene og eggene deres blir fort nedkjølte i sånt vær, når de blir så våte.

.
Gjennomvåte, og ganske sultne - men i motsetning til krykkjene har vi tørre klær inne, og maten klar på 5 minutter :-)))
  

Det er bedre vær i formiddag enn i går, men det gikk fremdeles ullstilongser og ullgensere under våre utvalgte klær som burde tåle 

  • Vind
  • Vann
  • Skliing nedover ruglete berg
  • Fuglebæsj
  • Klør og nebb
  • Fiskeslo mv.

.... noe de selvfølgelig ikke gjør.. og det er jo ikke så fristende å kjøpe nye når man vet at det fine nye kommer til å bli ødelagt - eller ihvertfall litt mer enn ønskelig medtatt - i løpet av kort tid.

Så det blir reparert så lenge det går, og det det beste middelet for ødelagte ting er gaffatape - også på klær! Det blir ikke akkurat vakkert, men det holder ei stund til!

               

Rakel har reparert buksa si med gaffatapeetter reirsjekken idag..Og her blir ermene på genseren som nye ved hjelp av ullgarn i matchende farge :-)))

 

PS! Hvis noen syns at været ikke stemmer, så er det fordi det er over midnatt og da blir dette publisert 25. juni, selv om det jo er den 24 juni vi nettopp har opplevd.

   

  

 

Om årets babyboom.

Finværet som har hengt over oss siden vi kom er borte, og tåke og regn har overtatt. Det er St. Hansaften, midt på sommeren - idag snur sola og det går mot mørkere tider igjen. Så man skulle kanskje tro at alle som hekker her har fått frem unger allerede. Men sånn er det ikke akkurat her på Anda - ikke enda, ihvertfall.

Krykkjene var de første som fikk frem unger i år, vi så de første dunkledde småtassene bare for 6 dager siden. Og lundene har akkurat kommet igang. Det ligger klekkeskall utenfor noen av reirgangene, og idag så vi noen få fugl som fløy med mat. 

 

 Krykkjeunge, 4-5 dager gammel (Foto: Magdalene)



Vi har vært en runde over hele området for å se hvordan det ligger an med de andre artene som holder til her på øya. Det var fremdeles bare egg å se, både hos skarv, stormåker, teist og lomvi. Ingen unger, men de kommer nok snart - kanskje det skjer noe allerede nå :-)) 

 



Klekkeskall fra lunde ligger utenfor åpningen og melder om lundeunge i reirgangen.(Foto: Magdalene)



En familiegruppe med spekkhoggerne (Orcinus orca) passerte fordi her, kanskje på vei til¨seljakt. (Vi mistet litt av lysten til å bade den nærmeste timen :). Vi så tre voksne tre voksne og en liten baby. Det heter vel egentlig ikke baby, men "kalv", og de er ikke akkurat så baby-aktige på nært hold; de er et par meter lange når de blir født, og veier rundt 200 kilo. De voksne kan bli 10 meter lange, og veie opptil 10 tonn! Og mens de voksne har den kjente svarte og hvite fargen, er de hvite feltene farget hos de små, fra bleikrødt til gulaktig - kalvene kan se nesten sjokkrosa og svarte ut når de er helt nyfødte.. 



En spekkhoggerhunn med unge som kom forbi Anda fyr sammen med familiegruppen sin (Foto: Rakel Alvestad)

 

I Nordland (og sikkert andre steder også) kalles spekkhoggeren for "Staurkval". De tilhører delfinfamilien, og er kjent for å være ganske smarte og dyktige jegere. Man har hatt en forestilling om at spekkhoggerne her nord er fredelige, og lever av fisk (sild) mens de på den sørlige halvkule driver spektakulær jakt på sjøløver, pelssel og pingviner i tillegg til fisk. Men her utenfor Stø jakter spekkhoggerne altså på store fete byttedyr (som sel) i tillegg til fisk.

 
 

En bortkommen, men olm liten tass i fjæresteinene utenfor Stø. (Foto:Magdalene)

Denne lille selungen var nok bare et par dager gammel, navlestrengen hadde akkurat begynt å tørke litt inn. Det er en steinkobbe (Phoca vitulina), den vanligste selen her. Endel steinkobber kaster (føder) ungene vest for oss akkurat i disse dager, og denne stakkaren lå alene og ropte i fjæresteinene på Stø dagen etter at spekkhoggerne dukket opp. Ungen var litt tynn, men virket ganske frisk og var ganske hissig da den fikk selskap. Ingen andre sel var å se i området så det kan se ut som om den hadde blitt morløs. 




Kyrre Brun med steinkobbeungen. Ungene er helt utviklet når de blir født, og kan gå på vannet med en gang. Men de trenger store mengder næringsrik melk fra moren for å greie seg. Denne ungen har ingen mulighet for å overleve alene. (Foto: Magdalene) 

 

 


Det ligger vanligvis mye steinkobber på skjæret rett utenfor Anda fyr der vi holder til (Foto: Magdalene) 

Vi håper at vi får være så heldige å få se mer til både spekkhoggere og steinkobber i løpet av sommeren. 

Ny sesong i Eventyrlandet

Vi var her på øya en tur allerede i slutten av mai for å telle fugl og forberede feltsesongen. Og så kom vi tilbake for ei uke siden, og skal vi være her til siste del av juni. I år som i fjor er det flinke Rakel Alvestad som er feltassistent, og i år skal hun være her hele sommeren.

      

 Rakel registrerer antallet lundereir på felt-datamaskinen, i strålende vær og vakre omgivelser.

 

Tellingene viser at tallet på hekkende lundefugl er lavere i år enn i fjor. Det ser ut til å være rundt 15.000 par som hekker her nå, mens vi ifjor talte 18.000 par i juni. Klekkingen har såvidt begynt og vi krysser fingrene for en god sesong.   

 

   

Det er frodig på øya, og bakkene ser rødbrune ut på avstand på grunn av all småsyren som vokser her.                                              

Det har vært en varm vår, og det merkes godt her på Anda. Da vi kom 15 juni var det skikkelig frodig her, i motsetning til ifjor hvor det var nesten nakent i lundekolonien da vi kom. Og flåtten ser også ut til å ha hatt en god start, de er overalt og vi må passe godt på så vi ikke drar dem med oss på klærne. Jeg har allerede måttet fjerne to stykker som hadde bitt seg fast.

  
   

  Et gledelig syn - molten har allerede knytt seg

 Vi har ei lita moltemyr på øya. I fjor blomstret multen da vi kom, men ble ikke moden før vi måtte dra herfra. Men i år var det allerede små kart da vi kom, og etter finværet vi har hatt denne uka er optimismen på topp! 
 


       

Mange av krykkjene ligger på egg enda, men klekkingen begynte for 3-4 dager siden og nå begynner det å bli endel unger i reirene. På bildet til høyre jobber en krykkjeunge med å komme ut.

 

          
Det er også mange tomme reir å se i krykkjekolonien, ravn og kråke tar mange egg fra reirene her..



Noen av dem blir næring for andre skapninger enn fugl. Disse to billene trodde nok at de hadde kommet over "årets måltid", men hadde ikke hellet på sin side da de kastet seg ut i  - de druknet der. 

    

Stormåkereir                                                                 Lomvi-egg


I år var krykkjene først ute med klekkingen. Stormåsen og teisten har også reir her, men har ikke fått frem unger enda, og vi har heller ikke sett skarvunger. Dette blå-grønne egget er et lomvi-egg. De bygger ikke reir, men legger egget rett på steinen. Egget er kjegleformet slik at det ikke skal trille utfor hylla.

Om Teist

Jeg syns at teisten er en av de vakreste og artigste sjøfuglene. Den har illrøde bein og gap, hvite vingefelt og svarte knappeøyne. Noen kaller den "Per Drekkar", og det er ikke så merkelig hvis man ser hvordan teisten oppfører seg - den dypper nebbet i vann og løfter hodet, nesten som om den tar seg en sup vann hele tida. Her på Anda hekker det endel teist innimellom alle krykkjene, og de er et artig innslag i hverdagen der de sitter i ei bergsprekk og kikker på oss med hodet på skakke.

 

 

Teisten er en alkefugl, slik som lomvi og alke, men ser mer ut som noe fra et Donald-blad - og oppfører seg slik, også :-)) (Foto: Magdalene Langset)

 
 

De er våkne og aktive fugler, det er som de har noe på gang hele tiden. (Foto: Magdalene Langset)



Teisten er geskjeftig og og artig og er er travelt opptatt med alle slags pussigheter. Kanskje det er fordi de har mer ledig tid enn andre, siden de ikke alltid flyr særlig langt for å finne mat til ungen. De hekker spredt, i små kolonier eller bare et par alene, i steinurer og godt gjemt under store steiner. Hos oss på her på Anda er det mange som etablerer seg med familie i smale bergsprekker inne i krykkjekolonien.

 


Denne teisten har unger inne i bergsprekken ganska høyt opp i en krykkjekoloni. Men den har egentlig ikke laget et reir der inne - ungene ligger rett på steinen. (Foto: Rakel Alvestad)
 

Svein-Håkon Lorentsen har gjort et opptak av teist på Sklinna i Nord-Trøndelag, hvor det er en fin liten koloni, trykk på linken og ta en titt på disse artige fuglene:

http://www.youtube.com/watch?v=wmlZnBk6LM4

 

Teisten finner maten sin på grunt vann, der dykker de etter småfisk som sei, småflyndre, ulker, tangsprell, hornkvabbe - de spser omtrendt alt som alt som svømmer - også snegler og krepsdyr.

Bildene under er av noen av artene som finnes på grunt vann, som teist har fanget og tatt med seg tll reiret for å mate ungene med. Teistmat kommer i alle fasonger, og noen ganger sluker ungene så store byttedyr at fisken står langt opp i halsen på dem :-))

 
Hornkvabbe                                                                    Ulke (legg merke til piggene :)


  
Sei-yngel                                                                        Tangsprell

 (Foto: Magdalene Langset)

Teistene finnes over det meste av kysten, siden næringen dens også er å finne spredt rundt omkring. Så sjansen for at man treffer på teist er ganske stor, nesten uansett hvor man er i landet. Men det at de lever så spredt betyr også at det er vanskelig å vite akkurat HVOR mange hekkende teist som finnes, og hvordan det går med dem. Det er jo ikke bare å dra ut og telle - for hvordan skal man finne dem? Men et grovt overslag sier at det er mellom 30.000 og 70.000 individer i Norge.

Da vi var her oppe på Anda fyr i mai kunne vi se rundt 90 teist på vannet, det var sikkert ikke bare hekkefugl, endel av dem var nok ungfugl og ikke-hekkere. Nå i sommer, under hekkesesongen, har vi ikke sett mer enn 8 - 10 stykker samtidig her på øya. Det betyr ikke at det ikke er mange flere her, bare at de er spredt rundt omkring og er vanskelige å få oversikt over.

Men selv om vi ikke vet akkurat hvor mange teist som finnes i Norge er arten likevel på den norske "Rødlista". I 2006 kom den på rødlista som "Nær truet" men i 2010 ble den oppgradert til kategorien "Sårbar", noe som betyr at det er en høy risiko for at arten kan dø ut. Dette vet vi fordi noen - istedet for å prøve noe så forgjeves som å telle alle - har talt opp antall teist på enkelte lokaliteter flere ganger i løpet av 25 år. I tillegg registrerer man hvor stor overvintringsbestanden er når det gjøres årlige vintertellinger av fuglene på kysten. Og grunnen til at vi tror at teisten har det vanskelig er at det har vært en stor endring i det antallet man kan observere; det er en antatt bestandsnedgang på 30-50 % i løpet av 30 år (artsdatabanken; http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=282&amid=8847)

 

Om morgenen og kvelden samles teistene på land, hviler og driver med kurtise. De synger ikke, de piper, det høres ut som en tynn fløytelyd. Og ofte kan man se at det ligger små grupper med teist på rekke på havet, et stykke utfor land.

Neste gang du ser disse vakre, rare fuglene så ta deg tid til å stoppe litt opp og se på dem. De er verdt en ekstra titt :-)))  og kanskje blir de ikke fullt så ofte å se i fremtiden.

 

Om skjørbuk og botanikk

Jeg har kommet til å gi feilaktig informasjon; da jeg skrev innlegget om mat og sånt kom jeg i skade for å vise et bilde av en skjærpiplerke, og presenterte den som heipiplerke - pinlig forveksling - heipiplerka ser på en måte litt mer nyvasket ut enn skjærpiplerka, den er "renere" på brystet, har penere striper og lysere ben enn skjærpiplerka. Og heipiplerka har ei ganske lang bak-klo. Jeg legger meg skinnflat :-))

     
Heipiplerke (foto:J.E.Nygård)                                                               Skjærpiplerke

På avstand ser Anda ut som en stor gresskledd holme med grå berg på alle kanter, og vi som holder til her ute og jobber med sjøfugl er naturlig nok litt mer interesserte i fugler enn i plantelivet. Men det er faktisk ganske frodig her, til og med overgrodd enkelte plasser. Og mange av plantene som vokser her har vært brukt som medisinplanter fra gammelt av - en trøst for oss hvis det skulle bli dårlig vær og vi ble avskåret fra å oppsøke apoteket :-)) 

 

    
Det meste av jorda på øya er fullstendig gjennomhullet av lange ganger som lundene har gravd ut. Når vi beveger oss i disse feltene må vi hoppe som geiter fra tue til tue for å unngå å tråkke igjennom reirgangene og ødelegge familielykken for lundene.


De tuene vi prøver å tråkke på - og som det meste av øya er kledt med - er for det meste 3 planter; skjørbukurt, engsyre og strandsmelle.

 

Dette er skjørbuksurt, en av de plantene som dominerer her på Anda. Sjøfolk ble ofte syke av skjørbuk (C-vitaminmangel) tidligere, og skjørbuksurten var brukt som behandling i folkemedisinen i mange hundre år, men først tidlig på 1900-tallet skjønte man - vitenskapen altså - at skjørbuk var en kostholdssykdom. Med så mye av denne urten her på øya er det ingen fare for at vi skal få skjørbuk slik at vi blir slappe og tennene våre faller ut! Skjørbuksurt er i korsblomstfamilien (hver blomst har 4 kronblader, som et kors), det betyr at den er i slekt med kålrabi og reddik.



Engsyre er i slekt med rabarbraen, og også den har vært brukt i folkemedisinen. Denne her skulle blandt annet være effektivt mot innvollsorm, kviser, byller, skabb og solstikk! En skikkelig matnyttig plante for alle som bor litt fjernt fra apoteket :-)) Og i tillegg til at den danner fine puter som er stødige å tråkke på, er den faktisk fiffig å bruke i matlagningen for de som er litt ekstra kreative.




Dette er strandsmelle. Den er lett å kjenne igjen på den oppsvulmede begert under kronbladene, og på at den - i motsetning til nellik som den er i slekt med - har bare en eneste blomst pr. stilk. Den danner solide puter som er fine å gå på, men jeg har aldri hørt om at man kan bruke denne planten til noe annet fornuftig enn fotfester i lundekolonien (annet enn til pynt selvfølgelig :)


På øya vår er det et sørvendt søkk, nesten som en liten dal - der er det ingen lunde som har gravd enda. Der vokser det multe, skogstjerner, skogstorkenebb, engsoleie/smørblomst, jonsokblom, løvetann, bregner og til og med ei gran. Det er uventet frodig her når man kommer over kanten fra områdene der lundene har herjet.

 

Det vokser et par bregner nede i søkket - de ser ganske malplasserte ut, men greier seg bra der de er.

Jonsokblommen finner man ofte på slike plasser som Anda (fuglekolonier) og under fiskehjeller og på søppelplasser. Det er fordi den trives med næringsrik moldjord og mye nitrogen og fosfor - det kan ikke bli for mye næring for denne planten. Den er nok ikke noen nytteplante, men tidligere i sommer farget den flekker av øya vår helt rosa, og det var vakkert og gjorde oss godt.


Hundekjeks er den vanligste skjermplanten vi har, og roten og bladene var før brukt til både mat og medisin. Men den ligner til forveksling på giftkjeks som er veldig giftig, så det er god grunn til å la være å bruke denne planten i matlagningen :-))


Dette ugresset kjenner vel alle - men har dere smakt på den? Den er proppfull mineraler og vitaminer, og de unge skuddene smaker ikke så verst i salat om våren. Eller hva med stekte løvetannknopper i omeletten? Denne planten har også hatt en viktig rolle i folkemedisinen, og brukes fremdeles mot leddbetennelse og revmatisme. Og man kan visst smøre saften på huden hvis man har brent seg på brennmanet. Godt å vite om man skal bade her ute :-))

Verdens vakreste og deiligste plante - multa - vokser i den lille skjermede dalen på Anda. Ikke mange planter, men akkurat mange nok til å bli i godt humør!


Skogstorkenebb er bra å bruke til å farge ullgarn med, ulla blir desverre ikke lilla, men får ei fin gulfarge. Den har vært brukt som medisinplante, blandt annet mot gikt og hermorrider.

 

Denne grana - den eneste på øya -  sliter med livet, men det er friske skudd på undersiden så den har ikke gitt helt opp enda. Det er litt mye vindslit for den her ute, så den holder en skikkelig lav profil. Den har greid å leve, men det er nok lite håp for den når det gjelder formering - Anda er for langt nord til at denne skal kunne danne sin egen lille skog med tid og stunder. Grana kunne også ha vært en del av utkant-apoteket vårt - den kan hjelpe ved luftveisproblemer, instktstikk og nervøse anfall og mange andre ting.

 (foto: Rakel Alvestad)

OG ikke å forglemme - rosenrot! Den er en sukkulent - en plante som kan lagre vann i bladene. Derved brenner de ikke så lett, og før brukte man dem på torvtaket som "brannsikring" (den er i slekt med takløk). Denne planten er selve gullklumpen når det gjelder vidunderlige egenskaper, og man får kjøpt piller med rosenrot på et hvert samvirkelag med respekt for seg selv. I tillegg til å fikse det meste er den super som styrkemedisin, både for kropp og sjel... og den er vel mest kjent for å ha spesifikke prestasjonsfremmende effekter..

Så vi lider ingen nød her ute - og det er utrolig hva en helt vanlig kystvegetasjon kan inneholde :-)) 

 

 

 

Om tyvjo og luftkamp

Tyvjoene herjer med lundene som kommer inn fra havet med mat til ungene. De er ikke ute etter å drepe lunden, de vil bare ha maten som lunden har med seg inn. Uten stopp, både natt og dag, suser de rundt over kolonien på utkikk etter et bytte - og disse røverne lever godt! Det ligger alltid 5-6 stykker i lufta over oss nå, på det meste har jeg sett ni stykker samtidig. En gang så vi så mange som 5 tyvjoer suse etter en eneste lunde - lurer på hva den lunden hadde som de absolutt ville ha...

Jeg var på veg ned fra fyret da jeg fikk øye på disse to, det gikk fykende fort så bildene ble desverre litt uskarpe. Men så utrolig artig det er å se dette dramaet utspille seg rett foran oss :-))

Tyvjoen smeller inn i en lunde i lufta og griper tak i fisken (en tobis) som lunden har i nebbet. 



Denne lunden gir ikke opp tobisen sin så lett - den har lett lenge etter mat og har tenkt seg tilbake reiret for å mate den sultne ungen som venter der.



De to fuglene holder fast i hver sin ende av fisken i noen sekunder - tyvjoen flyr hardt for å rive seg løs fra lunden som henger fast. 


Tyvjoen har godt tak på maten og har allerede begynt å få opp farten - kampen er tapt for lunden selv om den fremdeles henger på.



Lunden innså nederlaget og slapp taket til slutt, mens tyvjoen flyr ut med en feit tobis i nebbet :-))

 

Denne lunden har valgt en bedre strategi - den fløy BAK tyvjoen og slapp unne med det. Byttet denne har med seg er tobis -  havsil.



Dette er et vanlig syn her ute - dag ut og dag inn jager tyvjoene lunde som kommer inn fra havet med mat til ungene.



Denne mørke vakre fuglen  herjer vilt i kolonien. Heldigvis er det tusenvis av lunde, og bare rundt 10-12 tyvjo. Selv om de stjeler mye ungemat, utgjør de ikke noen fare for hekkesuksessen til lundene her. Tyvjoen finnes i flere fargevarianter, både lyse og mørke. Det er flest lyse lengst nord, og mer av de mørke lenger sør, men det er samme art.

Dette er et eksempel på en lys variant av tyvjo. Legg merke til de forlengede halefjærene som gjør tyvjoen lett gjenkjennelig i luften uansett hvilken fargevariant du ser.

Om lundeunger

En av tingene vi gjør her oppe er å følge veksten til lundeungene.  Akkurat som hos krykkjene har vi tidligere valgt ut 50 reir som vi skal følge gjennom hele sommeren. Reirene ligger spredt rundt på øya, og dette skal kunne gi et bilde på hvordan ungene vokser, og hvordan hekkesesongen utvikler seg. Andre steder, som for eksempel på Røst, har det vært mange dårlige hekkesesonger for lundene. Men her på Anda har situasjonen vært bedre, her får de stort sett frem unger hvert år, selv om det varierer litt her også.

For noen dager sidenvar tiden kommet til å ta en første titt på ungene, hver 5. dag skal de frem i lyset et lite øyeblikk hvis de er alene i reiret. For å få dette til må vi grave oss ned til reiret og ta ut ungene, og måle og veie dem.

 

 

Man føler seg forsiktig frem i reirgangen med en stål-linjal. Det er viktig å være helt sikker på at det ikke er noen voksne fugler i reirgangen før vi tar ut ungen. Lunden er veldig følsom for forstyrrelser og kan sky reiret hvis den blir for mye uroet. (foto: Rakel Alvestad)


 

Jeg har kjent innover i reirgangen med handa så langt jeg kunne nå, og satt et merke der. Så må jeg grave ett hull der merket er, og strekke armen inn for å få tak i ungen. Torvklumpen jeg spar opp må komme opp i ett stykke, for når jeg er ferdig med å måle og veie ungen skal tassen legges tilbake der jeg fant den, og torvklumpen skal legges på plass igjen (som et lokk) slik at foreldre-fuglene merker minst mulig til at reiret er forstyrret. (foto: Rakel Alvestad)



 

Sånn ser er relativt nyklekket lundeunge ut. Den er ganske liten, denne her veide bare 36 gram, men var fullpakket av energi (foto:Rakel Alvestad).



 

En litt større unge som veide hele 62 gram - nesten dobbelt så tung som den andre, LITT mindre nusselig, og mye mer aktiv. Mens en krykkjeunge gjerne legger seg flatt og prøver å gjemme seg i klærne våre er dissse lundeungene vi fant fulle av piff, og spreller og styrer noe veldig. (foto: Rakel Alvestad)

 


 


 

Om Anda Cookies og hva som er lurt å spise..

Hva man spiser kommer selvføleglig veldig an på hvem man er og hva man har mulighet for å få tak i. Disse lundelusene her (flått) kunne ha holdt seg til den vanlige dietten, fugleblod. Istedet valgte de å suge seg på Rakel og meg - og det var et usedvanlig dårlig valg :-))) De som Rakel fikk tak i måtte bøte med livet på flekken, de fleste av disse her krabbet på meg, og nå ligger de på sprit .   





Mat er et viktig avbrekk på dagen her, og i likhet med flåtten er vi stort sett skrubbsultne til hvert måltid!

              

Rakel lager pizza, med hjemmelaget kjevle                                               Baconpizza a`la Anda

 

En venn som skjønner at det er viktig med litt ekstra påfyll i hverdagen sendte meg ei oppskrift på sjokoladecookies, og de er sprø utenpå og vidunderlig seige i midten. Vi steker jevnt og trutt ei ladning av disse, og de og så fantastisk gode at de er omdøpt til Anda-cookies, og de MÅ deles, opskriften kommer her:

300 gram smør, 250 gram sukker, 200 g brunt sukker

Rør sammen smør og sukker til det er hvitt (så heldig du er hvis du har en kjøkkenmaskin - det har ikke vi :)))

450 g hvetemel, 1/2 ts salt, 1 ts hornsalt, 2 ts bakepulver, 1 ts Kanel, 2 ts vaniljesukker, 3 ss bakekakao, 2 egg

Bland inn resten av ingrediensene, og fortsett å elte deigen - og tilsett

100 g mørk sjokolade (bra for helsa), 50 g melkesjokolade (bra for sjæla), 100 g valnøtter (bra for blodtrykket)

Grovhakk sjokoladen, del nøttene i to og rør dette inn i deigen. Ta deigen på bordet og del den i 5 deler. Trill hver del til pølser ca 5 cm tykke. Hvis hver pølse deles i 6 biter ca 3 cm tykke, og puttes i ovnen (ca 170-180 grader, ac 15 minutter) - da har man 6 nystekte, vidunderlige cookies akkurat nårt man har lyst på det. (det er ikke plass til flere på plata, de flyter veldig utover :-))) Og det er ganske klissete, så pakk deigpølsene i plastfolie og la dem ligge i kjøleskapet til de blir fastere. Eller frys dem, ta dem ut av fryseren og rett i ovnen!  

 

 

 Anda-cookies - og for å understreke hvor fantastiske saftige og DIGRE de er - her sammen med en høyst ordinær Maryland cookie :-))

 

Vi samler inn noen diett-prøver hver 5-dagersperiode for å se hva lundene forer ungene sine med. Dette er mat som voksenfugler har kommet inn med for å fore ungene. Den store er en tobis (havsil), 19 cm lang, og de små her er glasslarver, ca 3 cm lange. Ofte kommer en lundefugl inn med nebbet fullt av glasslarver eller småfisk. Men igår kom det altså en som har bommet skikkelig når den var ute for å finne barnemat. Det kan være en ung/uerfaren fugl, for en slik svær middag som denne tobisen greier den ikke å få stappet ned noen unge, liten som den er :-))   

Det er ikke bare sjøfugl som hekker her på Anda. Flere par heipiplerker holder til på Anda, de flyr rundt her og skriker om kapp hed krykkjene når vi nærmer oss. Det er en livlig liten fugl som legger reirene sine på bakken, innunder ei gresstue eller tette planter. De innreder ei koselig lita hule for ungene der og advarer oss hissig når vi nærmer oss. De er insektetere, og her ser vi ofte at de flyr med sommerfugllarver til reirene.  

 

Skjærpiplerke med sommerfugllarver som den har tenkt å fore opp neste generasjon hissigpropper med..

Om luftens pirater og andre mat-røvere

.......og om hvor fort gjort det er å bli uvenner med en lunde..

Vi har hatt reirsjekk på lundereirene igjen. Som tidligere var vi ikledd flåttsikre kjeledresser, og hadde gaffatape rundt håndledd og over skoene. Men likevel fikk vi nærkontakt med mange kryp. Og det virker som om flåtten har vokst siden sist. Jeg kom til å tenke på at noen steder kalles jo flått for "Skaubjønn". Personlig syns jeg jo at det er en grov overdrivelse å kalle et insekt for "bjørn".... ihvertfall kan man nok si at lundelusa (den lokale flått-arten) er mer på størrelse med en velfødd oter der den klorer seg fast til kjeledressene våre og vil være med inn :-)))

 

  Dette synet tyder på at det finnes en lundeunge et sted inne i reirgangen.

 

Lundeeggene har klekket - for en tre-fire dager siden begynte det å skje ting her. Vi ser eggeskall utenfor reirgangene over hele øya, og de fleste lundene flyr med mat nå.

Det er en annen som har oppdaget at klekkingen har skjedd - luftens pirater, tyvjoen, har dukket opp. Torsdag kom den første, forleden dag var det to stykker her, og idag er det minst seks tyvjoer her. Disse elegante og raske røverne har spesialisert seg på mat-tyveri, og patruljerer konstant over lundekolonien på utkikk etter et passende offer. Når de får øye på en lunde med nebbet fullt av glinsende fisk stuper de etter den og plager den til den slipper maten. De snapper gjerne maten i luften før de fortsetter jakten.

Tyvjo (Strecorarius parasiticus) over lundekolonien på jakt etter bytte. Som navnet sier er den en klepto-parasitt - det betyr at den stjeler og spiser mat som andre fugler har fanget.

 

Men tyvjoen er ikke den eneste som er på jakt etter lunde-mat. Vi er også interessert i å få vite hva slags mat de voksne lundene kan by ungene sine på. Så vi setter opp nett foran kolonien, og kniper dem når de vil lande foran reirgangen. I forskrekkelsen mister de maten de har med til ungen, og vi plukker opp fiskene og putter dem i en liten boks. Og så setter vi ring på lunden, veier og måler den og tar blodprøve så vi kan finne ut om det er en dame eller en herremann. Det høres kanskje enkelt ut, men lunden har et solid nebb, og lange sylskarpe grave-klør. Og til tross for at de er søte å se på, er de ikke særlig vennlig innstilt mot oss som fanger dem.


         

En ganske misfornøyd kunde. Denne lunden har gått i garnet vårt, og skal snart ringmerkes, veies og måles. Nå er det om å gjøre å få den ut av nettet uten at den river oss opp. 

 

Man kan nok trygt si at denne lunden ikke liker meg spesielt godt. Lundene nøler ikke med å bite hvis de kommer til, men det er ganske greit. Det er verre hvis de får til å klore oss opp med klørne på føttene.

   

          

Fordi den er så ubehagelig å håndtere - den sparker og krafser med beina - putter vi den i ei avklippet plastflaske. Bena stikker ut på den ene siden slik at den kan ringmerkes, og hodet stikker ut på den andre siden slik at vi kan måle nebb-størrelse. I tillegg veier vi dem, og måler vingelengden. Denne fuglen her var så tykk at vi ikke fikk den inn i flaska!

 

Herfra er det umulig for lunden å sette nebbet i noens  finger :-))





Ferdig målt, blodprøve er tatt og lunden er klar til å slippes løs :-)) Den skal nok rett ut på havet for å skaffe ny kveldsmat til avkommet sitt.



      

Etter at jobben ute er ferdig skal alle prøvene veies og måles.

Dette er det som lunden på bildene over hadde med seg til avkommet sitt; 10 tobiser. Tilsammen 67 gram mat som var tiltenkt ungen - dersom fuglen ikke hadde gått i nettet vårt. Vi flytter forresten nettet hele tiden slik at vi ikke fanger på samme sted flere ganger på rad, og sjansene for at samme fugl skal gå i nettet igjen er minimal :-))

Om flyttedag og værforandringer

 

 

Idag var det flyttedag -  Vegard og Dennis skulle kjøres på flyplassen, og den nye feltassistenten (Rakel), skulle hentes der. Siden vi har en liten (men robust!) båt og det kan være vanskelige landgangsforhold her, er "Yr.no" en viktig del av hverdagen ;-)) Og værmeldingen var bra, med en bitteliten hastefaktor innbakt - det var meldt stille vær, med økende vind utpå ettermiddagen. Da vi dro ut var det fantastisk fint, nesten ikke et vindpust, strålende sol og store blanke dønninger.

 

  

Nydelig båttur - kan det bli bedre? 



Avskjedskaffe og kaker i sol og vindstille på uteplatten på bobilcampen på Stø - kafeen hvor de har verdens beste kaker :-)))

 

Havna på Stø, sett fra Hvalsafarien sin brygge

 

Men da vi kom tilbake fra Stokmarknes flyplass etter et par timer hadde været endret seg ganske kraftig. Det blåste friskt fra nord-øst og vi kunne se skumtoppene på bølgene rett utenfor havna. Det var akkurat så rufsete at vi ikke tok sjansen på å dra ut med Zodiaken... det hadde nok sikkert gått bra, men det hadde nok ikke blitt særlig trivelig og sannsynligvis hadde vi ikke kunnet gå iland på Anda men hadde blitt nødt til å returnere til Stø...

Løsningen ble å haike med Kyrre Brun sin sjøfugl-og sel-safaritur utover. Det var ganske fullt i båten så vi satte igjen det meste av maten vi hadde handlet på Stø - tok bare med bagasjen til Rakel og den aller mest nødvendige maten. Det ble en skikkelig frisk tur, rene raftingen, med hvinende turister fremst i båten :-)) Vi hoppet i land fra båten på Anda, på et berg i ly for de største bølgene, og trasket opp til fyret.

Rakel venter med bagasjen sin ytterst på brygga; Vi var heldige og fikk haik ut til Anda med Kyrre Brun i en RIB som skulle ta ut turister på "Sel-og sjøfugl-safari". RIB'en er en båt som er noe større og tåler bølger og vind mye bedre enn den lille gummibåten vår (den grå i forgrunnen)



Kyrre Brun og turistene suser videre på fjord-rafting :-))



Så nå er vi her ute uten båt, og med mat bare for et par dager. Men værmeldingen for lørdag er god, og Kyrre kommer ute med resten av maten vår imorra når havet er litt flatere :-))) Da blir det fest!

Om dun og fjær og reiser:-))

I dag har hatt reirsjakk på krykkene igjen. Vi har veid krykkjeegg, og målt og veid ungene som er klekket, og dette gjør vi en gang hver 5. dag. Da vi kom hit, for ganske kort tid siden, var det nesten bare egg i reirene - og noen få klekkede unger - mens det idag var stort sett bare "Chicks" - til og med noen ganske store - og noen få uklekkede egg.

Og ungene - som er så søte når de er helt små, begynner å bli veldig mye midre pene enn de var bare for noen få dager siden :-)). De er jo fugler og skal jo være dekket av fjær, ikke av dun. Og nå begynner de første stive fjærbustene å stikke frem gjennom duna. Fjær er, akkurat som håret vårt, horndannelser, men de anlegges litt anderledes enn hår. Visste du forresten at man mener at fjær og krypdyrskjell har samme opprinnelse.. og at det er funnet dinosaurusfossiler med det man tolker som fjær på? 

 

1 dag gammel, og veldig søt og bittelitt større enn "søsken-egget" med konkurrenten i.

 


4 dager gammel og til å spise opp :-))


Denne ungen er 10 dager gammel. De stive fjærene stikker allerede ut gjennom duna på vingene, og snart er fugleungen blitt utrolig lite pen - faktisk rett og slett temmelig stygg -  og helt dekket av slike tuster.

 

Heldigvis er sluttresultatet fantastisk :-) både vakkert og funksjonelt!

 

Tiden har gått utrolig fort siden vi kom ut hit, og i dag var den siste arbeidsdagen på Anda for mine strålende feltassistenter Vegard og Dennis. Begge har pakket sekkene og er klart til å dra til land imorra formiddag. Vegard skal dra videre på feltarbeid til Svalbard, og Dennis skal til Sklinna. Jeg, derimot, skal heldigvis være her ganske mye lengre :-))) Og hit til Anda fyr kommer en ny feltassistent; Rakel Alvestad som studerer biologi på NTNU i Trondheim. Vi har aldri møtt hverandre, og skal tilbringe mange uker alene her ute, så det blir spennende!

 

 Siste middag på fyret - supergod stekt kveite, potet, kokt brokkoli, rømme. :-))) 

 

Om luksusmat og overvåkning av krykkjeunger

Hvis det er noen som tror at vi lever litt stakkarslig og primitivt her ute - en karrig tilværelse på harde senger og med med pjuskete snarlaget mat, rasket sammen av dårlige råvarer - da må dere tro om igjen! Kystverket har pusset opp fyret - vi har fantastiske nye senger, deilige dyner og puter, dusj og vannklosett! Og vi har strøm fra diesel-aggregat, og propanovn :-)) Og måltidene er høydepunktene i hverdagen så vi prøver lage skikkelig mat hver dag - noe vi har lyst på (det smaker forresten godt uansett siden vi alltid er skrubbsultne på den tiden). Og i gårkveld fikk vi - heldige som vi er - en overraskende og veldig velkommen leveranse av hjemmebakt brød, multer, kveite og kjøttdeig av elg ut til øya. Tusen takk til Kyrre og Ingrid for den gleden!!! Så idag blir det ferskt brød og multer til frokost før vi starter på dagen!!

Dagens frokost (foto Vegard S. Bråthen) 

 

Akkurat nå holder de siste krykkjeggene på å klekkes, og en av oppgavene vi har her ute er å overvåke hvordan det går med ungeproduksjonen. Det er jo umulig å følge hvert reir, eller å telle hver unge på hele øya for å finne ut hvordan det går med dem. Derfor velger vi ut 50 tilfeldige reir, litt spredt, og følger tett med på hvordan det går med disse. Da kan vi ha oversikt over hva som skjer med dem hele sommeren; om det er nok mat, hva ungene fores med, og om de vokser som de skal. I tillegg telles det hvor mange okkuperte reir det er tidlig i sesongen i bestemte felt, og så teller vi hvor mange unger vi kan se i de samme feltene på slutten av sesongen. Med alle disse opplysningene kan vi til slutt si noe om hvordan det har gått hed hekkingen hvert år.   

Krykkjeegg under klekking. Legg merke til nebbet som stikker frem i åpningen :-)) Alle eggene i de 50 reirene som overvåkes tas opp og måles og veies. Dersom det er flere egg merkes de med tall slik at vi kan følge dem hele tiden. Når det kommer unger merkes de med ulike farger dersom det er flere i hvert reir - da kan vi følge hver enkelt fra den er egg til den er klar til å ta til vingene - eller til den er død.  




Her er ett egg (nummer 2) fra et av reirene nesten ferdig klekket - det er hardt arbeid for ungen men det verste er unnagjort og ungen er snart klar til å komme ut.


Nyklekket unge. Ikke akkurat noe syn for såre øyne, men de blir ganske søte når de er tørket. Alle ungene blir veid hver 5. dag, og vi måler hvordan de vokser gjennom å måle størrelsen på hodet, og lengden på leggbein og vinger.



Måling av hodestørrelse (Hode+ nebb) hos krykkjeunge. 

  

3 unger fra samme reir. Den minste (merket med rødt) var allerde mye mindre og slappere enn de to større søskenene. Det er ingen barnelek å vokse opp her og den lille tassen har nok ganske dårlige odds i kampen om maten og livet. 

  

Om svartbak på lundejakt










Vinden har blåst friskt fra nordøst hele dagen, og et blodig drama har utspilt seg foran kjøkkenvinduet vårt hele denne dagen. Luften over oss er full av sulten svartbak som ligger på vinden over lundekolonien og jakter. Lundefuglene har korte butte vinger og er ganske klossete i lufta - derfor bruker de vinden når de skal fly inn og ut fra hekkeplassene - og det ser ut som om dette gjør at bevegelsene deres i lufta blir forutsigbart for svartbakene, som ligger over oss med hodet ned og speider etter muligheter for litt lundefilet a'la Anda når vinden er som idag.

Noen minutter skjer det ingenting, bare lunde som flyr ut og inn fra reirene, men plutselig kommer en av svartbakene susende ned fra oven og slår etter en lunde i lufta. Ofte ser det ut til at lundene slipper unna, men det er ikke få som er blitt tatt i løpet av dagen. Og de lundeungene som mister en av foreldrene har små muligheter til å greie seg til de er på vingene. Og for oss som sitter her med teleskop og prøver å lese fargeringer på lundene er det vanskelig å få noe resultet, for lundene er nervøse, beveger seg mye rundt når de er på bakken, og smetter raskt inn i reirgangene. 

 

Svarbakene har fått tak i en uheldig lundefugl og to av dem river og sliter i den mens flere kommer til for å sloss om godsakene.

 

Svatbaken ligger på vingene over lundekolonien time etter time og venter på at en av hekkefuglene her skal gjøre en tabbe.

Les mer i arkivet » Juli 2015 » Juni 2015 » Juni 2014
magdalene.langset@nina.no

magdalene.langset@nina.no

52, Nesna

Hei der :-)) Velkommen til min blogg! Jeg er biolog og jobber med sjøfugl på Norsk institutt for naturforskning. I sommer har jeg feltarbeid på Anda fyr, hvor vi driver med sjøfuglovervåkning. Hele øya (den er ikke stor) er et naturreservat, og det hekker mye lunde og krykkje her. I tillegg finnes det toppskarv, teist, lomvi og mange andre arter på Anda. Vi ser spekkhoggere gå forbi, det er masse steinkobbe på skjærene her og et år kom det til og med elg på land her ute!! I denne bloggen vil jeg fortelle litt om tilværelsen på øya, og prøve å vise dere litt av hva vi egentlig driver på med her ute.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits